Chickenstrike de luxe

Var det feber, snørr, gørr, hoste, nysing og en generelt elendig allmenntilstand som smittet over på Death Guard da Andre kom på besøk med Eldar en lørdag i november, vites ikke. Med to bastioner som objektiver på hver sin side av katedralruinen, standard Planetstrike-scanario og null stratagems, valgte uansett undertegnede å gå for det sikre mot 16 harlequins, 12 wraithguard, 2 wraithlords, Fire Dragons med mer.

7 firestorm-bomber og snipp, snapp, snute, alle de tre Vindicator-canonene er ute. Fanstastisk rullet av Andre. Burde jeg rullet Vindicatorene på fra vilkårlige bordsider isteden?

Plague Marines i hver sin bastion, der den nærmest midten av bordet til slutt måtte gi tapt. Da hadde ti terminatorer virkelig vist hvor lette de er å ta ut, bare skuddene på dem er mange og harde nok. En wraithlord og en unit wraithguard holdt det ene objektivet, men Linus hadde jo ikke noe problem med å holde det andre.

Bak den andre bastionen lurte nemlig både Ebolus og Vomitus lenge, veldig lenge. Planen var nemlig å avverge at Andre fosset inn der og overrumplet dem med fart, skyhøyt initiativ og sylskarpe tenner. Det klarte jeg, men samtidig førte det til at terminatorene og Plague Marines-uniten i den andre bastionen til slutt fikk for lite støtte. Dermed måtte det ende 1-1.

Dagens helter var uansett havocene (!) i katedralruinen som sto og sto og sto, helt til en full unit harlequins kravlet opp katedralveggene og stormet på den siste gjenlevende kanonbæreren iu runde fem eller seks.

Dette var kult, men neste gang skal jeg sette opp helt annerledes, naturligvis ha en litt annen hærliste og antakelig være enda mer offensiv. Neste gang...

Linus

Planetstrike Exploitation

Ja, kanskje var det nettopp det jeg gjorde da jeg tok tre busser og under en kjærkommen paraply i øsende regnvær møtte opp hos Jørn på toppen av fjellet en høstkveld i november. Ut av kofferten kom de vanlige demonprinsene Ebolus og Vomitus, men denne gangen hadde jeg funnet plass til enda én, nemlig Jørns egen Asmodeus, Daemon Prince of Slaanesh. Tre demonprinser. Jeg vet jo at jeg overhodet ikke hadde sett lyst på det om Jørn hadde stilt med det mot meg ;)

Med tre bastioner sentrert i midten, men likevel nær den ene langsiden, valgte Jørn strategemet Drop Zone Denial til 3 poeng og som som navnet sier tvang meg å velge en annen bordside enn den jeg valgte, nemlig langsiden nærmest bastionene. Jeg på min side valgte Dawn Assault til ett poeng med night fight helt til terningrull på 4+ fra og med runde to, og det strålende Supply Drop til to poeng som gir meg som angriper meltabombs og defensive granater til D3 units når jeg måtte ønske det etter runde 1.

Med tre dreadnoughts spredd rundt om kring, to defilere loffende inn på den ene kortsiden og resten inne i bastionene eller like ved, ga Jørn Plague Marines en skikkelig nøtt. Linus valgte å deepstrike alt utenom Vindicatorene, som på sin side rullet inn på den kortsiden som ble valgt som drop zone-side. Resten kom litt her og litt der. To demonprinser og deepstriking terminatorunit som telte 10 på den andre siden.

9 firestormbomber klarte ikke å gjøre mye mot en landraider og tre bastioner. Selv dreadnoughtene sto støtt etter den første bombarderingen. Etter et par-tre runder hadde imidlertid de to Nurgle-demonprinsene og terminatorene tatt for seg fra den ene flanken. To bastioner og en space marines-unit lå i grus. Med hjelp av Asmodeus fra den andere flanken ble de to obliteratorene og terminator-lorden for lette. Da hadde deepstriking raptors med flaks på scatter-terningen, Asmodeus og en Plague Marines squad allerede fjernet berserkerne og en dreadnought på den andre kortsiden. Den siste Plague Marines uniten nærmet seg senter etter å ha smadret en dreadnought med meltaguns, powerfist og meltabombs. Den siste bastionen knakk og til slutt hadde Plague Marines kontroll over alle tre bastionene, objektivene.

Linus, altså undertegnede, var nok til tider litt heldig med terningrullene, men ikke så heldig at det var helt tullete å se på. Viktigst var nok uansett at både terminatorene og raptorene rullet hit på scatter-terningene da de deep striket. At jeg brukte alle tre HQ-slotene var nok også med på å bikke denne kampen i min favør. Det ble nok litt i overkant hardt. Samtidig følte jeg at jeg lykkes med strategien, armelisten satt som et blylodd (spesielt tre demonprinser, ti terminatorer og 20 plague marines) og valgene underveis var stort sett lure.

Du får få en skikkelig revansje, Jørn. Da blir det færre enn tre demonprinser. Det kan jeg love deg!


Linus

Death from Above

Linus og jeg fant ut at det var på høy tid at vi fikk testet Planetstrike. Som sagt, så gjort. Det var ikke så farlig at ingen at oss hadde lest noe særlig i boken siden den var ny, for eventuelle spørsmål kunne vi sikkert ta underveis.

Da Jørn dukket opp på Hosle var det Trym fra Team Bolt Pistol som tok i mot, for Linus måtte ut en tur for å hente bastionene sine.

Kort tid etter dukket også Linus opp, og fikk satt opp terrenget mens Jørn bladde og leste høyt fra boken. Etter litt fram og tilbake fordi vi ikke hadde helt kontroll med rekkefølgen på forberedelsene kunne Jørn - som angriper - begynne første runde.

Firestorm'en tok ut en Vindicator og ett wound av Vomitus. D6 + Antall bastioner virket som et balansert antall skudd.

Spørsmålet om hva som skjer når kjøretøy 'feiler' Difficult Terrain tester dukket opp igjen. Her må vi enten finne noe offisielt eller lage oss en husregel.

Det vi stusset mest over, var likvel at bastioner som kollapser tilsynelatende etterlater alle okkupantene fullstendig uskadd. Om det faktisk stemmer at det skal være sånn så hadde det vært greit å få det ytterligere bekreftet. Om motsatt er tilfelle trenger vi tydeligvis hjelp til å finne frem i reglene.

Uansett så var hovedinntryket at Planetstrike var gøy! Her er det full action og 'in your face' fra første runde, så dette må gjentas så snart vi får til.

...og så har jeg lagt opp en liten videosnutt fra kampen på YouTube.

Planetstrike: Prisjakt

De av dere som kjenner meg best, vet at når jeg først blir fascinert av noe, så er frøet sådd og det spirer rimelig fort. Kanskje ikke så rart jeg er besatt av Nurgle...

Så også når det gjelder Planetstrike. Jeg ser overhodet ikke for meg Planetstrike som en erstatning for normal 40K, men mer som en etterlengtet oppdatering av scenarioene i hovedboka, altså spilltyper som gir 40K nytt liv, ikke minst ved å innføre nye FOC, klare distinksjoner mellom forsvarer og angriper, og selvsagt noen artige spesialregler. Derfor synes jeg også vi skal forsøke å implementere Planetstrike i Mesa Minos-kampanjen, som ligger an til å bli ganske langvarig, kanskje vi først er ferdige utpå vinteren...

Spare eller ikke spare?
Så til poenget med dette innlegget. Ekstremt prisbevisst som jeg er, fant jeg fort ut at Maelstrom Games med sin gratis frakt nok en gang er rimelig. £16,2 for Imperial Bastion mot 245 kroner i Norge og £10,8 for Aegis defence Line mot 160 kroner i Norge. Planetstrike-boka koster 205 kroner her hjemme, men ikke mer enn £13 på Maelstrom Games. Det blir derfor fort mye å spare ved å bestille enkeltpakker fra min engelske favorittbutikk.

Men er det så enkelt? Nei, det er noen skjær i sjøen.

1. For det første oppdaget jeg plutselig at Maelstrom Games hadde slått sammen alle mine forhåndsbestillinger til én pakke, med én samlet pris. Det var jo ikke planen, 25 prosent MVA og postbehandlingsavgift er jeg slett ikke interessert i. Da handler jeg like hjerne (kjempe-) i Møllergata.

Etter litt e-postkorrespondanse fikk jeg lagt fram problemstillingen og Maelstrom Games hjelper meg heldigvis, slik at de sender flere pakker, med pålydende under £18,50, slik det jo skal være. Dette synes jeg er meget bra service. Ikke er det ulovlig heller.

2. Men så til poeng nummer to. De norske prisene jeg gikk ut ifra var oppgitt i WD 355. Her sto også Imperial Strongpoint oppført, med en norsk pris på 730 kroner. I denne får man 3 Aegis Defence Lines og 2 Imperial Strongpoints. Kjøpt separat koster disse 970 kroner. Kjøpt separat hos Maelstrom Games koster disse 677 kroner etter dagens kurs. Altså en drøy femtilapp å spare, men antakelig ikke nok til at jeg ville handlet enkeltbokser hos MG hadde jeg vært oppmerksom på den marginale prisdifferansen.

Men når jeg hos GW Oslo i tillegg får høre at prisene i WD er feil, at Imperial Strongpoint faktisk koster bare 685 kroner, er det plutselig ikke så mye som en liten saftis å spare på å handle på internett. Det har nå jeg gjort, men for dem som vurderer å handle Planetstrike-bokser, anbefaler jeg heller å vente til Imperial Strongpoint slippes 18. juli. Releasedato for enkeltboksene er 4. juli, men en ulempe med Maelstrom Games er jo nettopp leveringstiden som fort kommer opp i 14 dager...

Spillbord og terrengbygging
Undertegnedes plan er nå å bruke den første uka til å få ferdig det meste i Chaos-armeen. Deretter planlegger jeg å gyve løs på terreng igjen. Terreng som både kan brukes i Planetstrike og normal 40K.

Spillbord er da et interessant spørsmål. Jeg funderer mer og mer på om jeg skal forsøke å lure meg til Citadel Gameboard. Prisen på 2.300 kroner i Norge er imidlertid dobbelt så høy som det jeg kan være villig til å gi. Men med tanke på at GW kommer til å slippe enkeltplater, både flate og med elver osv., så er jeg veldig fristet dersom vi får ordnet på prisen...

Og til dere som mener det må være penger å spare på kombinasjonspakkene med spillbord og Planetstrike-bokser. Glem det. Den billigste koster snaut 3.000 kroner. Her får du to Imperial Bastions og tre Aegis Defence Lines, men sparer ikke mer enn en femtilapp hvis du kjøper dem separat her hjemme. Det er selvsagt prisen på spillbordet som er problemet.

Gode ideer mottas med takk i kommentarfeltet.

Linus