Var det feber, snørr, gørr, hoste, nysing og en generelt elendig allmenntilstand som smittet over på Death Guard da Andre kom på besøk med Eldar en lørdag i november, vites ikke. Med to bastioner som objektiver på hver sin side av katedralruinen, standard Planetstrike-scanario og null stratagems, valgte uansett undertegnede å gå for det sikre mot 16 harlequins, 12 wraithguard, 2 wraithlords, Fire Dragons med mer.
7 firestorm-bomber og snipp, snapp, snute, alle de tre Vindicator-canonene er ute. Fanstastisk rullet av Andre. Burde jeg rullet Vindicatorene på fra vilkårlige bordsider isteden?
Plague Marines i hver sin bastion, der den nærmest midten av bordet til slutt måtte gi tapt. Da hadde ti terminatorer virkelig vist hvor lette de er å ta ut, bare skuddene på dem er mange og harde nok. En wraithlord og en unit wraithguard holdt det ene objektivet, men Linus hadde jo ikke noe problem med å holde det andre.
Bak den andre bastionen lurte nemlig både Ebolus og Vomitus lenge, veldig lenge. Planen var nemlig å avverge at Andre fosset inn der og overrumplet dem med fart, skyhøyt initiativ og sylskarpe tenner. Det klarte jeg, men samtidig førte det til at terminatorene og Plague Marines-uniten i den andre bastionen til slutt fikk for lite støtte. Dermed måtte det ende 1-1.
Dagens helter var uansett havocene (!) i katedralruinen som sto og sto og sto, helt til en full unit harlequins kravlet opp katedralveggene og stormet på den siste gjenlevende kanonbæreren iu runde fem eller seks.
Dette var kult, men neste gang skal jeg sette opp helt annerledes, naturligvis ha en litt annen hærliste og antakelig være enda mer offensiv. Neste gang...
Linus