Terrengprosjekt - the green moon of something... Part II

Er blitt noen erfaringer rikere etter å ha laget disse terrengbitene. Brukte en del lim og mer sortmaling enn jeg hadde trodd. Det har gått med litt barnehagesand, litt større GW-småstein samt noe grus fra gata utenfor.

Etter nærmest å ha forseglet all blåisoporen med sort, ruglete limsement, var det å så gress. Tre forskjellige typer.

Det har gått mye mer gress enn jeg hadde trodd. Kjøpte tre forskjellige typer hos GW Oslo. Vanlig grass-boksen er omtrent borte. Mørkere gress er det også gått mye av mens det er brukt minst av scorched grass. Ikke alle gressområdene er like slette, men det går nok greit. Blir litt mer realisme. Spørsmålet er om jeg burde hatt gress "hele veien rundt" på alle terrengbitene. Det er noe dere Stormbolter-lesere kan få komme med innspill til. Tror det kunne blitt fint, men er usikker. Less is more...

Malingen var kjapt unnagjort. Først tørrbørsting med Graveyard earth (takk til Kjells Maling i Bispeveien for eminent hjelp til en skarvehobbymaler), deretter lettere tørrbørsting med gråmaling. Det ser bra ut, men spørsmålet her er om det burde vært enda tydeligere brunfarge i bånn, eller om den ganske så sortdystre tonen passer bra. Droppet blåskjæret, selv om jeg hadde veldig lyst til å ha et snikende, nurglende grønnskjær her og dær. Tanker om det?

Rart hvilke forventninger man har når man setter i gang med noe, og hvordan sluttresultatet ender opp. Jeg har alltid rom for visse modifikasjoner og endringer underveis. Og så viser det seg ofte at ting ikke blir som planlagt og nye ideer bobler fram. Jeg hadde for eksempel store planer om å lime på et par-tre trær, kanskje et veltet for cover på den store bakken. Kanskje jeg skal lage noen trær med gressbaser som kan flyttes rundt. Tror kanskje det er en bedre ide.

Som dere ser har jeg satt i stand Moonscape-kraterne fra GW. Synes de passet ganske godt inn. Valgte å ikke flocke dem, men isteden gi dem et tjukt lag med sort gruslimsement. De ble helt greie, og i alle fall spillbare.

Neste del er vel noen ruiner og et par hele bygninger før vi avslutter med forskningsstasjonen. Det er i alle fall planen. Så må vi også få i stand fire biter 2x4 fots MDF-spillebordplater. Vil den nye battlemat fra GW være smartere å bruke enn løs flock når jeg skal ha på gress på deler av bordet? Hva tror dere?

Uansett spennende å se hvor jeg ender opp når dette terrengprosjektet er ferdig i denne omgang. Kom gjerne med tipsbilder og ideer!!!

Satser på at terrenget blir innviet på onsdag. De ferdige terrengelementene på bildene over, altså...

Fortsettelse følger.

Edit: Har nå lagt på enda mer normalgrønt gress for å utjevne noen av de hardeste overgangene fra brunt til grønt som dere ser på bildene.

Terrengprosjekt - the green moon of something... Part I

Ble helt ut av det polysterene-blå besatt av terengguden her om dagen. Hentet inn inspirasjon fra den nye regelboka, fra terrengboka, fra youtube og vips var ideen sådd. Bordplatene står jo klare til å dekkes med noe, jeg har veldig lyst på noe frodig og gressete, samtidig som det litt døde skal skinne gjennom. Hva er vel da bedre enn å kombinere - gresssletter og åser med hullete månesteinaktige fjellformasjoner. Hvordan det i all verden kom til å vokse gress på denne planeten, er utenfor min forstand.

Blå hardisopor er altså utgangspunktet. Kutt løs, glem de gamle etasjevariantene, her skal det være slake oppoverbakker som gir alle (forhåpentligvis) modeller muligheten til å stå. Under det frodige gresset skal altså ujordiske steinformasjoner tyte og titte fram.

Etter at den verste skjæringen, kappingen og tilpassingen er gjort unna (takk og pris for at ørene mine ikke hører de verste gnissete tonene) og det som skal limes sammen er limt sammen, er det fram med lighter, fyrstikk og alle redskaper en pyroman kan drømme om. Vips så har de rette og kantete og ikke veldig imponerende steinene fått bølger, huller og et ganske så fascinerende uttrykk.

Jeg hadde egentlig ikke trengt base, men 3,2 mm MDF ser ut til å fungere så perfekt som jeg nesten ikke hadde turt å håpe. Terrengbitene står fjellstøtt, enn så lenge. Nå er neste mål å få grunnet alt sammen med en blanding av lim, sand og sement, så dette holder lenge. Deretter handler det naturligvis om noen smådetaljer her og der, kanskje noe kaotifisert og til slutt drar vi fram den obligatoriske tørrbørstepenselen.

Ellers må jeg bare innrømme at det kommer til å høre med minst et par mindre ruiner, men ikke minst et par-tre hele bygninger vi skal kunne bruke spesialhusregler for å bruke ordentlig. Planen er å ha både geværluker (heter det det?) og noen gamle autocannons/heavy bolters som vi i visse scenarier skal kunne få lov til å bruke, hvis vi først kommer oss inn... Og så skal det høre med en større forskningsstasjon, godt inspirert av terrengbiten i BBB...

Spillrapport

Demonprins Ebolus og tre av hans mest meritterte plaguechampions hadde ett mål for øyet; Å utslette hver eneste tyranid fra denne raserte imperiske jordbruksverdenen. Få kan stå imot så mye som Chaos Plague Marines, men i kraftig undertall så prins Ebolus seg nødt til å bruke tid på å legge en plan. Han visste at dersom horden av tyranider fikk muligheten til å klemme sin klamme klo fra to sider rundt hans relativt fåtallige styrke, ville slaget om denne nå forlatte verdenen være tapt. Og hver eneste chaosmarine slaktet ned...

Annihilation hvor vinneren kåres ved å ta flere Kill Points enn motstanderen, og Spearhead-deployment med utplassering i bordhjørner, skulle vise seg å være en skikkelig nøtt, spesielt for de rødblå skapningene. Slaget fant sted i et ganske tett skogområde med dårlig sikt, med noen bakker i hjørnene og tre ruiner ganske så sentrert mot midten.
Tyranidene sto allerede i kloformasjon da prins Ebolus og hans beinharde og sykdomsbefestede lille armé kom fram til stedet der slaget ville stå. Både fexer, genestjelere, warriors, zoanthroper, gaunts og gargoyler lusket og lurket bak ruiner og skoger med mulighet for å vri inn fra sidene, eller faktisk velte inn i midten alle sammen - nesten. Selvsagt flakset en bevinget tuetyrann i bakevja også...

Prins Ebolus fant et prefekt skjulested bak den største kubegrana midt i chaoshærens deploymentsone. En demonisert vindicator plasserte seg i skjul inntil skogen, det samme gjorde rhinoene med Draconculos og Rhabdos' til sammen 20 dødbringende superkrigere. Morbillus og hans menn ventet i en rhino lenger bak, mens 7 havocs med Nurgle-icon og 4 autocannons samt de tre obliteratorene Syphos, Vomitus og Bothulos stilte seg opp på en høyde med utsikt mot det de mente kunne være de første tyranidene i en korridor mellom to skoger, den ene der prins Ebola hadde fløyet inn i truende posisjon.

Prins Ebolus ønsket ikke å lure til seg initiativet

Runde 1:
Tyranidene flyr, går, fleeter og løper, Ørnulv ruller masse seksere, mens noen smyger seg fram fra alle kriker og kroker. Et par carnifexer og en zoanthrope fyrer løs med det de har av giftkanoner, barbed stranglers og warp blast mot Draconculos' rhino, men klarer ikke å gjøre noe skade. Ørnulv forbanner nå de samme terningene som ga ham så god bevegelighet i movementfasen.

Alle rhinoene forflytter seg opp og i retning av, men i god avstand til, det som kan synes som tyranidenes svakeste flanke. Vindicatoren runder skogkanten og kjører i posisjon. 8 autocannonskudd og tre lascannons tar to wounds fra en fex i den nærmeste ruinen. Demolisherkanonen treffer både en carnifex med giftkanon og en zoanthrope som står nær hverandre i en annen bygning, og zoanthropen mister ett wound. Alle chaosunitene løper inn i skog og i dekning i skytefasen.

Runde 2:
Det er ikke bare lydene av tyranidene som kan høres. De slimete, blårøde skapningene begynner å velte fram fra skogbryn og ruiner. En unit med bevingede warriors stuper inn i skogen der prins Ebolus står og fråder, Draconculos' rhino blir ordentlig rystet med en 4-er på glancingtabellen, men det viser seg vanskelig å notere Kill Points for kjøretøyene. Vindicatoren holder også ut. Endelig skal det bli blod og gørr, med WS7, W4 og T6 er prins Ebolus ekstremt tøff. Warriorene trenger sine rending-6-ere for å tvinge fram inv. saves, men nurgleprinsen slipper unna, selv om alle de fem warriorene, også de to som ble slaktet først, lurte seg til å slå tilbake. En gjeng gargoyler flakser hjelpeløst inn i skogen der chaosgutta tålmodig venter med sine blightgrenades. Ingen fugler overlever, mens Draconculos' menn nøyer seg med å redde en normal armour save.

Autocanonene som hadde sett seg ut warriorene, må isteden fokusere på carnifexen og tar enkelt det siste woundet. Vindicatoren forsøker enda et skudd mot fexen og kjempehjernen i den andre ruinen, men bommer såvidt med sitt demolishercannonskudd denne gangen.

Runde 3:
Klokken tikker og dette må bli siste runde. Prins Ebolus glemmer helt å tilkalle terminatorchampion Tuberculos og hans menn. Tre nye warriors dør i nærkamp med prins Ebolus, men etter ganske mye dårlig rulling presterer sistemann plutselig tre seksere og han står ved kampens slutt og nekter prinsen et Kill Point. Tyranidene får ikke gjort mye annet enn å true, Vindicatoren blir immobilisert, men får likevel lempet en bombe på carnifexen og genestjelerne, fem av genestjelerne treffes, men bare tre dør. Autocanonene dundrer løs mot gargoyler på kanten, det samme gjør obliteratorene med sine plasmakanoner. Alle bortsett fra en fugl forsvinner. Chaosmarinene fyrer løs og dreper en zoanthrope.

Da vi avsluttet, var vi sikre på at demonprinsen og hans arme sto igjen med 5 Kill Points mot Tyranidenes 0. Er ikke så sikker på det når jeg teller opp dagen derpå. Lærdom: Neste gang noterer vi med penn og papir underveis.

Helt avgjørende for Plague Marines var muligheten til å ta litt og litt. Ørnulv mener jeg var feig som kilte meg opp i mot hans ene flanke og dermed unngikk kloa, men jeg mener tyranidene kunne vært mer offensive. Det ville skremt meg og han hadde hatt flere units å spille på - men kanskje ikke før i runde fire og fem...

Ørnulvs anmerkning:
Chaos-guden var i sitt feige hjørne
Kun 3 runder og hvor my hard hitting units ville komme i runde 4 - 5
Men at jeg tar tapet med et stort smil
The Hive Mind are Re-grouping...

Fakta:
Dato: 20.08.2008
Poeng: 2000
Armeer: Tyranids (Ørnulv) - Chaos Space Marines (Linus)
Resultat: Linus 5 (4 eller 3?) - Ørnulv 0
Mission: Annihilation
Deployment: Spearhead

Spillrapport

Vinden hylte gjennom ruinene av Aquilupus Septemdecimus, og maskerte lyden av klør mot betong. Det hjalp likevel lite mot sensorene i Crisis suit'en til Shas'el D’yanoi Shi’va, som dirigerte et lag Firewarriors og en gruppe Kroot inn i flankerende posisjoner. Shas’ui D’yanoi Kais hadde nettopp bekreftet at resten av styrken var i posisjon i utkanten av den ødelagte utposten og klar til å rykke inn så snart tyranidene rykket inn.

Med Capture and Control mission og Dawn of War deployment kom mye til å henge på hvor tidlig jeg kunne ta ut nøkkelelementene i Ørnulvs armé. Genestealerne og Gauntene midt på bordet måtte nødvendigvis få førsteprioritet, da jeg i beste fall ville ha to runder til å bli kvitt dem. Mobilitet ville også være viktig i dette scenariet (som i de fleste scenariene i femte utgave) da jeg ikke kunne vite hvor tyanidene kom til å presse hardest. Da jeg vant rullen for initiativ, valgte jeg defor å la Ørnulv og Inger Helene velge bordside og sette opp først. Ikke uventet benyttet de muligheten til å sette opp så langt frem som mulig. Til gjengjeld ville jeg kunne flytte min arme inn på bordet etter at de hadde satt ut hele sin, og dermed velge mine mål helt fra starten av kampen.


Runde 1 - Night Fight

Tyranidene bruker hele bordets bredde når de flytter inn, og tar dekning bak ruinene i så stor grad som mulig. Med dårlig sikt på grunn av mørket velger det meste av arméen å løpe for å nå dekning så langt frem som mulig. Brood'ene sentralt på bordet flytter ikke i flyttefasen (pga en misforståelse), men smyger litt nærmere frem i skytefasen.

Tau setter det meste av sine styrker inn på senter og mot høyre flanke, der jeg aner at tyranidene kommer til å presse hardest. Med relativ korte avstander og jevnt over greie tester for hvor langt enhetene mine ser i gryningen, halveres størrelsen på Genestealer-gruppen mens en tredel av Gaunt'ene sendes bakover mot nærmeste synapse (ikke bordkant!) etter en feilet Break Test.


Runde 2

Mens Ørnulv og Inger Helene fortsetter å presse hele linjen sin fremover, innser jeg at jeg har vært i overkant fremoverlent i forge runde. Devilfishen til Pathfinderne immobiliseres og mister Smart Missil Systemet etter overraskende treffsikker skyting fra et Carnifex. Firewarrior teamet med Devilfish blir Assault'et av en gruppe Gargoyler, mens Krootene lokker inn Genestealerene som planlagt. I tillegg flakser den andre gruppe Gargoyler inn for å støtte Genestealerne. Ikke helt som planlagt. Genestealerne kunne (etter hva jeg så) ha nådd Pathfinderne i stedet, og dermed forandret hele kampens utfall drastisk. Krootene reduseres til to modeller som umiddelbart prøver - og feiler - å flykte. De heldigvis rekker å hakke opp noen av tyranidene før de slaktes, men det står likevel alt for mange skumlinger klar til å rulle opp linjen min! Fire Warrior teamet vinner utrolig nok nærkampen, men Gargoylene er innenfor synapse-rekkevidde og holder.

Uten mulighet for evakuring, bestemmer Pathfinderne seg for å gi Genestealers en demonstrasjon i effektiviteten til Markerlights. Mens resten av Tau-arméen manøverer til nye ildposisjoner lander et Stealth Suit team delvis i ruinen nest ytterst på min høyre flanke, og åpner ild. Tre markerlight-treff brukes for å kunne treffe på 3+ og for å redusere Cover Save til 6+, og Genestealerne skytes i fillebiter av alle høyhastighetsprosjektilene. Hammerhead'en på samme flanke maler resten av ruinen med Gargoyle-gruppen. I senter taper Firewarrior-laget neærkamp, og blir slaktet ned når de mister motet og prøver å stikke av. Ikke akkurat perfekt timing... På venstre flanke dreper et Sniper Drone lag og Hammerhead'en på den flanken en Carnifex med Venom cannon og Barbed strangler med prikkfri skyting.


Runde 3 - Klokka har passert elleve, så vi blir enige om å spille én runde hver før vi gir oss.

Ørnulv kaster frem det han kan for å prøve å avslutte med litt nattmat. Tyrant'en når ikke helt frem, men Gargoylene har ikke noe problem med å nå frem til mitt siste lag med Fire Warriors. Carnifex'en med VC/BS på min høyre flanke skyter og dreper lederen for Tau-styrken, og mannskapet på den sentralt plasserte Devilfish'en Rystes av en 'Fex med Fleshborers og Spine Banks. Fire Warrior laget i vinner nærkampen mot Gargoyle gruppen, men Ørnulv ruller en toer og en ener og blir stående med to stykker mot ti...

Med kun én Troop enhet igjen på bordet, er det plutselig imperativt å ta ut Genestealer-gruppen som sitter på Ørnulvs objektiv langt bak og på min venstre side av bordet. Railgun'ens rekkevidde på 72" gjør at Hammerhead'en på min høyre flanke bare trenger å manøvrere så den kan se en av modellene, og så gjør 5" blast og Hit på Scatter-terningen resten. Crisis Battlesuit laget jeg hadde rasket med meg ankommer via Deep Strike og skyter også på 'Stealer-gruppen. Til slutt står det likevel én igjen, så CB laget hopper frem inntil en tomme av nok en Carnifex - og innenfor tre av objektivet. Nå gjelder det bare for ti Fire Warriors å drepe to Gargoyles, og konsolidere innenfor tre tommer av mitt objektiv. Selvfølgelig er det omtrent ikke en firer igjen å oppdrive, så Fire Warrior laget taper nærkampen, feiler Break-testen og løpes ned når de prøver å flykte.


Alt i alt en artig kamp, med til dels sær rulling.
Veldig underholdende å se Ørnulv og Inger Helene kjekle som et gammelt ektepar over sub-par Fleet- og Difficult Terrain rulling. ;)

Dato: 17.08.2008
Arméstørrelse: 1800 poeng
Arméer: Tyranid (Ørnulv) - Tau Empire (Jørn)
Sluttresultat: Ørnulv 0 - Jørn 0 "Tactical Draw"
Mission: Capture and Control
Deployment: Dawn of War

Spillrapport

Så var det tid for Tronds fryktede Eldar igjen. Vi rullet Annihilation med flest Kill Points vinner. Deployment på bordhjørner gjennom Spearhead. Linus vant rullen for å vinne, deployet først, startet og rykket fram med fire rhinos og en vindicator. Vi trodde begge det endte 6-6, men viste seg dagen etter at Trond også fikk Kill Points for Rhinoene, dermed endte det 6-8, egentlig helt greit når man ser på hva vi sto igjen med.

Regeloppklaring:
BBB s 91 om Kill Points: At the end of the game, each player receives 1 'kill point' for each enemy unit that has been completely destroyed.
BBB s 92 om eksempelvis dedicated transports, f.eks Rhinos: Apart from being bought as single choice, these units operate and count as separate units in all respects.
Ergo gir en destroyed eller annihilated rhino motstanderen 1 kill point. Blir uniten rhionen er kjøpt til utslettet, gir det ytterligere 1 kill point.

Runde 1 og 2
Fire rhinos med 27 Plague Marines og 8 Berserkere samt en vindicator fosser fram 12 tommer mot 8 harlequins, 2x10 dire avengers, Farseer, Wratihlord og Fire Dragons. En Nurgle-prins sniker seg opp på flanken bak en "tett" ruin. 2 Obliterators knekker en Fire Prism bak isfjellet etter å ha bommet på begge cover saves (ett kill point til chaos). Eldar-skytingen fører til en utslettet rhino (og dermed ett kill point), men uten å skade
de inni.

Runde to starter med fire laserkanoner på Wraithlorden som mister tre wounds og dermed dør (ett kill point til chaos). En PM-squad disembarker foran Fire Dragons-uniten og skyter meltatrusselen til himmels. Berserkerne og en støttende PM-squad disembarker nær dire avengers og farseer, men godt beskyttet av to Rhinos. Demonprinsen hopper også inn i denne gruppen, delvis i cover. Trond ruller 4 og første Warp Spider-unit får komme ned fra oven.

Runde 3, 4, 5 og 6 (fordi jeg ikke husker helt når ting skjedde...)
Demonprinsen blir fort skutt ned, mens Avataren angriper Plague Marines, hvorpå to dør. Berserkerne tørster etter blod, men veit antakelig lite om levende lava. Lite smart å angripe uten Fist. Fire berserkere knuses i runde tre, like mange (og ett kill point) i runden etter. Bare to PM står igjen når Avataren endelig er sendt hjem.

Enda en rhino utslettes, mens Linus får større og større problemer. Det viser ikke minst Harlequinsene, nok en gang. De skytes nesten i filler, for vi vet jo de vil komme. Men med tre par strømpebukser klarer Trond å rulle 11 treff og helt usannsynlige 7 rending-wounds - hele den ene PM-uniten utslettet...

Når siste Warp Spider-unit kommer på bordet blir det hett rundt øra på Obliteratorene som skytes i filler mot slutten.

Chaos står ved slutten av runde seks tilbake med to rhinos, 1 pluss 2 Plague Marines, mens Eldar har 14 Warp Spiders, snipere, en fire prism og en farseer. Helt greit da at eldar også vinner bataljen, som var veldig morsom.Fakta:Dato: 12.08.2008Fredag 13. juni. Kl 19-03. Chili con carne, cola, øl, vin.Poeng: 1800
Armeer: Chaos Space Marines (Linus) - Eldar (Trond)
Resultat: Linus 6 - Trond - 8
Mission: Annihilation
Deployment: Spearhead

Spillrapport

Invasion nærmer seg og i oppkjøringen til høstens turnering i Kristiansand kom Jørn slentrende med sine gode gamle Tau-arme for å teste ut 5th edition mot min Nurgle-arme. This is how it went:

Sett fra Chaos' side: Jørn velger bordside og må plassere hele sin arme først, mens jeg tar en skikkelig spansk en, velger å la Jørn starte, bare for å seize the initiative ved å rulle 6 og dermed få starte selv. Det er jeg glad for. Ikke sikkert Rhinoene ville kommet 12 tommer fram en gang dersom vi ikke hadde startet. Lærdom: Start alltid dersom du vil rushe forover med bussene.

Glemte flere vesentlige ting i dag igjen, blant annet smoke, og ikke minst ta cover save på den ene rhinoen som ble annihilert. Hadde ikke det skjedd kunne chaosgutta kanskje klart å holde eget objektiv til slutt.

Forover dundret uansett berserkerne og to units med plague marines. Rhinoene ble effektivt stoppet av haugevis med skudd, men etter flere runder hvor etter hvert var khornekrigerne borte, takket være solig skyting fra en haug av rapidfireskudd fra firewarriorene og mye, mye mer, klarte til slutt fem plague marines å kontrollere Taus objektiv. To plasmakanoner fra obliterators overrasket nok Jørn nesten like mye som meg i runde fem. Muligheten for å fjerne Taus eneste scoring unit på Tau-objektivet ble plutselig stor i siste runde, det som ble den siste. Plasmakanonene tok fire, mens plague marinene plaffet ned like mange.

Jørn: Er du helt sikker på at ikke Stealth Suits-uniten din sto innenfor 3 tommer av senter av ditt eget objektiv til slutt? I så fall ble dette en Draw - 0-0.

Den andre uniten med Plague Marines ble sittende fast i skogen. Da kollegenes Rhino raste tilbake for å plukke dem opp, presterte de faktisk å rulle snakeeyes to runder på rad på difficult terrain-testen, før Rhinoen kjørte seg fast. Helt utrolig.

Nurgledemonprinsen mistet wounds jevnt og trutt, blant annet fra Jørns infiltrerende Kroots' til sammen 60 skudd, og var to ganger i nærkamp med en hammerhead, bare for å klare stunned-resultater. Til slutt var det over også for prinsen, mens Kroot-uniten begynte marsjen mot chaosobjektivet. En runde eller to til så ville kanskje Krootene fjernet de tre siste obliteratorene og tatt objektivet.

Fakta:Dato: 11.08.2008Fredag 13. juni. Kl 19-03. Chili con carne, cola, øl, vin.Poeng: 1800
Armeer: Chaos Space Marines (Linus) - Tau (Jørn)
Resultat: Linus 1 (?) - Jørn - 0
Mission: Capture and control
Deployment: Pitched Battle