Spillrapport

Demonprins Ebolus og tre av hans mest meritterte plaguechampions hadde ett mål for øyet; Å utslette hver eneste tyranid fra denne raserte imperiske jordbruksverdenen. Få kan stå imot så mye som Chaos Plague Marines, men i kraftig undertall så prins Ebolus seg nødt til å bruke tid på å legge en plan. Han visste at dersom horden av tyranider fikk muligheten til å klemme sin klamme klo fra to sider rundt hans relativt fåtallige styrke, ville slaget om denne nå forlatte verdenen være tapt. Og hver eneste chaosmarine slaktet ned...

Annihilation hvor vinneren kåres ved å ta flere Kill Points enn motstanderen, og Spearhead-deployment med utplassering i bordhjørner, skulle vise seg å være en skikkelig nøtt, spesielt for de rødblå skapningene. Slaget fant sted i et ganske tett skogområde med dårlig sikt, med noen bakker i hjørnene og tre ruiner ganske så sentrert mot midten.
Tyranidene sto allerede i kloformasjon da prins Ebolus og hans beinharde og sykdomsbefestede lille armé kom fram til stedet der slaget ville stå. Både fexer, genestjelere, warriors, zoanthroper, gaunts og gargoyler lusket og lurket bak ruiner og skoger med mulighet for å vri inn fra sidene, eller faktisk velte inn i midten alle sammen - nesten. Selvsagt flakset en bevinget tuetyrann i bakevja også...

Prins Ebolus fant et prefekt skjulested bak den største kubegrana midt i chaoshærens deploymentsone. En demonisert vindicator plasserte seg i skjul inntil skogen, det samme gjorde rhinoene med Draconculos og Rhabdos' til sammen 20 dødbringende superkrigere. Morbillus og hans menn ventet i en rhino lenger bak, mens 7 havocs med Nurgle-icon og 4 autocannons samt de tre obliteratorene Syphos, Vomitus og Bothulos stilte seg opp på en høyde med utsikt mot det de mente kunne være de første tyranidene i en korridor mellom to skoger, den ene der prins Ebola hadde fløyet inn i truende posisjon.

Prins Ebolus ønsket ikke å lure til seg initiativet

Runde 1:
Tyranidene flyr, går, fleeter og løper, Ørnulv ruller masse seksere, mens noen smyger seg fram fra alle kriker og kroker. Et par carnifexer og en zoanthrope fyrer løs med det de har av giftkanoner, barbed stranglers og warp blast mot Draconculos' rhino, men klarer ikke å gjøre noe skade. Ørnulv forbanner nå de samme terningene som ga ham så god bevegelighet i movementfasen.

Alle rhinoene forflytter seg opp og i retning av, men i god avstand til, det som kan synes som tyranidenes svakeste flanke. Vindicatoren runder skogkanten og kjører i posisjon. 8 autocannonskudd og tre lascannons tar to wounds fra en fex i den nærmeste ruinen. Demolisherkanonen treffer både en carnifex med giftkanon og en zoanthrope som står nær hverandre i en annen bygning, og zoanthropen mister ett wound. Alle chaosunitene løper inn i skog og i dekning i skytefasen.

Runde 2:
Det er ikke bare lydene av tyranidene som kan høres. De slimete, blårøde skapningene begynner å velte fram fra skogbryn og ruiner. En unit med bevingede warriors stuper inn i skogen der prins Ebolus står og fråder, Draconculos' rhino blir ordentlig rystet med en 4-er på glancingtabellen, men det viser seg vanskelig å notere Kill Points for kjøretøyene. Vindicatoren holder også ut. Endelig skal det bli blod og gørr, med WS7, W4 og T6 er prins Ebolus ekstremt tøff. Warriorene trenger sine rending-6-ere for å tvinge fram inv. saves, men nurgleprinsen slipper unna, selv om alle de fem warriorene, også de to som ble slaktet først, lurte seg til å slå tilbake. En gjeng gargoyler flakser hjelpeløst inn i skogen der chaosgutta tålmodig venter med sine blightgrenades. Ingen fugler overlever, mens Draconculos' menn nøyer seg med å redde en normal armour save.

Autocanonene som hadde sett seg ut warriorene, må isteden fokusere på carnifexen og tar enkelt det siste woundet. Vindicatoren forsøker enda et skudd mot fexen og kjempehjernen i den andre ruinen, men bommer såvidt med sitt demolishercannonskudd denne gangen.

Runde 3:
Klokken tikker og dette må bli siste runde. Prins Ebolus glemmer helt å tilkalle terminatorchampion Tuberculos og hans menn. Tre nye warriors dør i nærkamp med prins Ebolus, men etter ganske mye dårlig rulling presterer sistemann plutselig tre seksere og han står ved kampens slutt og nekter prinsen et Kill Point. Tyranidene får ikke gjort mye annet enn å true, Vindicatoren blir immobilisert, men får likevel lempet en bombe på carnifexen og genestjelerne, fem av genestjelerne treffes, men bare tre dør. Autocanonene dundrer løs mot gargoyler på kanten, det samme gjør obliteratorene med sine plasmakanoner. Alle bortsett fra en fugl forsvinner. Chaosmarinene fyrer løs og dreper en zoanthrope.

Da vi avsluttet, var vi sikre på at demonprinsen og hans arme sto igjen med 5 Kill Points mot Tyranidenes 0. Er ikke så sikker på det når jeg teller opp dagen derpå. Lærdom: Neste gang noterer vi med penn og papir underveis.

Helt avgjørende for Plague Marines var muligheten til å ta litt og litt. Ørnulv mener jeg var feig som kilte meg opp i mot hans ene flanke og dermed unngikk kloa, men jeg mener tyranidene kunne vært mer offensive. Det ville skremt meg og han hadde hatt flere units å spille på - men kanskje ikke før i runde fire og fem...

Ørnulvs anmerkning:
Chaos-guden var i sitt feige hjørne
Kun 3 runder og hvor my hard hitting units ville komme i runde 4 - 5
Men at jeg tar tapet med et stort smil
The Hive Mind are Re-grouping...

Fakta:
Dato: 20.08.2008
Poeng: 2000
Armeer: Tyranids (Ørnulv) - Chaos Space Marines (Linus)
Resultat: Linus 5 (4 eller 3?) - Ørnulv 0
Mission: Annihilation
Deployment: Spearhead